Machu Picchu

20120605-142327.jpg

God ettermiddag og velkommen til dette innlegget som skal handle om vår 4 dagers inkatrail til Machu Picchu. Vi mennesker er vanedyr så før jeg begynner på den egentlig historien, starter jeg som jeg pleier- nemlig med noe helt urelevant. Denne gangen skal jeg fortelle om de tre fine tingene jeg har funnet med Peru:

For det første kryyyr det av gamle Inkaer der, spesielt i Cuzco som er den gamle Inkahovedstaden. Og alle som kjenner meg (meg er fortsatt = Merete) vet at jeg ELSKER indianere høyere enn noe annet på denne jord.

20120605-195418.jpg

For det andre er Andesfjellene helt nydelige. Det er det eneste ordet som forklarer naturen der:

20120603-180533.jpg

20120603-180543.jpg

Og det siste og absolutt beste med Peru er at alle klarer å si Merete- UTEN problem. Jeg har på følelsen at Sør-Amerika er mitt kontinent, her slipper jeg å finne på andre navn!

Når dette er sagt, kan jeg fortsette på den egentlige Machu Picchu historien. Og den går slik:

Vi ble hentet kl 06.15 selvom vi eeegentlig ikke skulle hentes før 06.40!! De var altså 25 minutter for tidlig ute og det gjorde oss nesten litt sinte. Allikevel valgte vi å være voksne nok til å grave alt sinnet vårt under en kontorstol.

Da vi tilsutt kom oss ned den eviglange bakken fra hostellet til bussen

20120605-145704.jpg

Møtte vi også resten av gruppen vår. I den gruppen var ca alle sammen 35+. Dessuten var alle fra engelskpråklige land. Vi har en veldig lang historie med at det tar laang tid før vi blir en del av diverse grupper og da passet det seg veldig bra at vi fikk være på var egne lille gruppe med egen guide. Da var vi på en måte garantert å ikke bli holdt utenfor.

20120605-150401.jpg

Her er den store gruppen vår

20120605-150432.jpg

Og her er den lille gruppen vår. Guiden vår het (eller heter forsovidt fortsatt) Simba, men det var så vanskelig å huske at vi kalte han bare Pumba. Han var kjempe kul og lærte oss masse om gamle inkaovertroer. Feks at man måtte blåse på cocablader og synge til fjellene for å få good luck på hele turen. Jeg er skikkelig glad det funket

20120604-204638.jpg

I tillegg til å blåse på cocablader måtte vi også spise bladene for ikke å bli høydesyke. Personlig syns jeg det smakte akkurat som avføring. Ikke at jeg noen gang har smakt på avføring men jeg kan tenke med at det smaker ca det samme. Astrid likte det derimot.

20120604-204928.jpg

Når man går Inkatrailen går man ikke så veldig langt, det er bare typ 47 km.

20120605-160952.jpg

Problemet er bare at når du går på 4000 meters høyde går det minst 3 ganger så sakte som hvis man går på vanlig høyde. Derfor er det veldig vanlig å leie portere som bærer sekken din for deg. VI TROSSET PORTERNE OG BAR VÅRE 12 KG TUNGE SEKKER HELT SELV!! Og ja, jeg sier dette for å skryte: vi var de eneste som bar vår egen sekk

20120605-161516.jpg

20120605-161522.jpg

Og alle de andre som gikk trailen, som er 400 stk (inkl guider og bærere), var kjempe imponerte over oss. Litt fordi vi var de yngste som var med, mest fordi vi bar så tungt, og litt fordi vi var de eneste fra Norge.

Og porterne bar bare såvidt litt mer enn oss

20120605-180731.jpg

20120605-175601.jpg

20120605-175551.jpg

Som sagt er det veldig tungt å gå høyt oppe i himmelen, spesielt for to slitere som meg og Marina. For Astrid gikk det litt lettere, hun lider nemlig av et syndrom som gjør at hun må løpe når hun har en oppoverbakke foran seg. Jo brattere den er, jo raskere går det. Jeg tror hun har det etter sin mor, Fru Trine

20120604-212347.jpg

Hun lå alltid minst en halvtime foran meg og Mdog og hun hadde ikke engang gåstaver. Vi to andre likte bedre å slappe av i bakkene og gå hånd i hånd med de 79 år gamle damene (!!!) som også var med på trailen.

20120604-213851.jpg

Men selvom det var tungt å gå til tider, var det alltid verdt slitet når vi kom fram til noe fint. Noen ganger møtte vi feks dette

20120605-180151.jpg

Andre ganger kom vi til kiosker som dette

20120605-180328.jpg

En gang var vi plutselig 4200 m over havet

20120605-180418.jpg

20120605-180512.jpg

20120605-180635.jpg

Ikke en gang, men veldig mange så vi veldig mange inkaruiner. Og det syns jeg var KJEMPEKULT. De to andre begynte å miste interessen da vi kom til den 13 ruinen, men til deres forsvar digger de ikke indianere på samme nivå som meg. Og det er kanskje like greit

20120605-181637.jpg

20120605-181651.jpg

20120605-181627.jpg

Det kuleste var kanskje den gangen vi plutselig møtte en lamagjeng som stod midt på stien og spiste blader

20120605-182114.jpg

20120605-182137.jpg

Heldigvis for lamaene møtte vi de den 3. og ikke den 2. dagen. Den 2 dagen var nemlig den overlegent mest slitsomme dagen og hadde jeg støtt på en lama på vei opp til 4200 m hadde jeg mest sannsynlig hoppet opp på ryggen dens og fått den til å bære meg resten av veien. Jeg er rimelig sikker på at Marina hadde gjort det samme. Astrid hadde deffinitivt IKKE gjort det.

Jeg må forresten bare skryte litt mer av oss, for den tredje dagen var vi så innmari raske der vi gikk. Vi var faktisk så raske at vi kom først av hele gruppen vår til lunsj. Og da fikk vi applaus av porterteamet vårt som satt og ventet

20120605-183507.jpg

Og Marina kom også først fram til campen den dagen, HVEM hadde gjettet det? Det var ellers Asta som alltid kom først. Jeg kom aldri først…

Når man går i 4 dager blir man veldig varm, nærmere kokt. Spesielt siden det er så varmt grådig varmt i Andessolen. Problemet er da at det omtrent ikke finnes dusjer på hele veien til MP, det nærmeste man kommer en dusj er bekker og dusjhoder som spyr ut istapper.

20120605-185050.jpg

Derfor var det kjempe bra vi fikk sånne vaskebaljer hver dag

20120605-184619.jpg

Dere skulle sett den dagen da Marina hoppet lang som hun var oppi vaskeskålen sin. Det så gjennomført dust ut…

Til tross for kokende varme hele dagen, ble det isende kaldt når solen gikk ned. Ikke at det var noe problem- vi lå nemlig 3 stykker i et fåmannstelt + at vi bare kledde på oss alle klærne vi eide.

20120605-190055.jpg

20120605-190108.jpg

20120605-190116.jpg

Når vi ligger tre personer på så liten plass blir det innmari godt og varmt etterhvert. Det eneste dumme er når Marina er en av de tre personene på liten plass, for som jeg har sagt tidlige er hun et HELVETE å sove med. Den støleste natten sparket hun meg så hardt i søvne at jeg våknet av mitt eget smerteskrik. Men så slo jeg henne bare tilbake og da var vi skuls.

Den siste kvelden i camp måtte vi si hadet til porter teamet vårt, og det var faktisk veldig trist. Selvom vi ikke hadde utvekslet et eneste ord med de var de så søte og snille at jeg nesten ble forelsket i hver eneste en av de

20120605-191419.jpg

20120605-191435.jpg

20120605-191443.jpg

Det var også vår siste kveld med gruppa- en gjeng vi kommer til å savne masse. Heldigvis har de startet en fellesmail sånn at vi alle kan høre hvordan hverandre har det til en HVER tid

20120605-191716.jpg

På Machu Picchu dagen var det wake up kl 03.15 for å stå i en eller annen kø, og alle andre virket sjokkskadet over å måtte stå opp så tidlig. Vi har jo vært i Afrika så man kunne ikke engang se på oss at det var midt på natten

20120605-191902.jpg

20120605-191912.jpg

Og så, etter noen få få timer med seriøst løping, kom vi til THIS MACHU PICCHU

20120605-192202.jpg

20120605-192223.jpg

20120605-192240.jpg

Her er forresten et bilde av Simba og bestevennen han Nala -.-

Resten av bildene er fra Machu Picchu og siden hodet mitt egentlig var tomt før jeg begynte å skrive dette innlegget, får dere bare se uten tekst og være fornøyde med det:

20120605-192607.jpg

20120605-192616.jpg

20120605-192624.jpg

20120605-192634.jpg

20120605-192645.jpg

20120605-192703.jpg

20120605-192713.jpg

20120605-192732.jpg

20120605-192742.jpg

20120605-192723.jpg

Hallelujah alt om Brasil kommer senere! Nå kommer vi hjem om 9 dage :O :O

20120605-192925.jpg

FORRESTEN DARER VI ALLE TIL Å GÅ INKATRAILEN!! Regner med at Trine Stensrud tar utfordringen.

Siste BTW: Galhøpiggen er 2469 moh

Takk

3 thoughts on “Machu Picchu

  1. Jeg tar selvfølgelig utfordringen – regner med at dere betaler reisen og blir med som bærere og guider? Gleder meg til Cocabladene allerede…..og til dere er vel hjemme igjen

  2. Siden det regner i Brasil har dere vel tid til å oppdatere bloggen med det siste reiseberevet før dere kommer hjem. Fortell om Brasil slik at også Asia kommer med

  3. Jeg vil også gå Inkatrailen til Machu Pichu! Kanskje mødrenes tur?? Vi trenger tre fjellgeiter til å guide og bære.

    En dag til dere kommer hjem!!! Gleder oss